Ølets historie i tekst og bilder. Reklamekampanje for Hansa øl på 1940- og 50- tallet

Egypterne var de første ølbryggere vi kjenner.

"Ølet er eldre en all historie. Når og hvor man først har forstått å utvinne en gjæret drikk av kornet, taper sig i oldtidens mørke. Men det finnes tydeligvis en nøie sammenheng mellem opfinnelsen av det gjærete brød og ølbryggingen. Det eldste øl vi får kjennskap til, er imidlertid det egyptiske. I det gamle Egypt var øl fremstillet av brygg, den almindelige folkedrikk. Det blev brygget således at det først blev bakt en deig som som blev opløst i vann og derefter bortsatt til gjæring. Egypterne anså ølet for en guddommelig gave. Det var skjenket menneskeheten ov Osiris. Hvor jordens beskaffenhet ikke tillot dyrking av vin, hadde han lært folk å tilberede den drikk som brygges av bygg, og som i velsmak og kraft ikke står tilbake for vinen."

 

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 23.10.1939

 

Oldtidens øl -og romerne.

Mens ølet var lite kjent hos greke og romere, som satte mer pris på vinen, ble derimot den daglie drikk hos Europas barbariske folk. Da romerne stiftet bekjentskap med disse, ble de forbauset over, hvor godt de forsto den kunst å brygge øl. Den romerske forfatter Plinius sier således: "De innfødte som bor i Vest-Europa, har en væske med hvilken de styrker seg, gjordt av korn og vann. Folkene i Hispania i særdeleshet brygger den drikk så godt at den kan holde seg i lang tid." Denne siste opplysning er interessant, fordi den viser, at de må ha forstått å tilsette ølet med stoff, som gjorde det holdbart - et stort fremskritt i ølbryggingens historie.

 

Avisen Hardanger 18.04.1950

 

 

Ølet var germanernes nasjonaldrikk.

"I de eldste opplysninger om germanerne fra 1. årh. e. Kr. skildres disse av romerse forfattere som var veldige øldrikkere. Om deres ølbrygging kan man for øvrig bare slutte seg til framgangsmåten fra dem som har vært i bruk hos bønnene i senere tid. Da hertil kreves store kar. må disse for det meste ha vært av tre. Og for å bringe vannet i kok i trekar, har man en eldgammel metode som består deri at man gløder steiner og slipper dem opp i vannet. Slik har det også vært i bruk hos våre bønder."


Avisen Hardanger 25.04.1950

 

 

Hva vår gamle saga forteller.

"Ølet var hos hedenske forfedre uatskillelig knyttet til de store årlige fester, først og fremst julen og de store årlige fester, først og fremst julen og de dermed forbundne offergilder. Mennene sitter benket rundt bordene, høvdingen i høysetet. "Ved ild skal øl drikkes", heter det i "Den høyes tale", og sagaene taler ofte om å "bære øl om ilden". Der ble drukket av horn. Når ølet var båret fram skulle det vies til gudene og derette ble det drukket minnebegre til Odin, Tor og de avdøde frender. At oldtidens nordmann forsto seg på godt øl framgår ofte av sagaene. Ølbrygging var den gang kvinnenes sak. Om en konge på Ålrekstad (Årstad) fortelles det seg at han valgte seg en dronning, fordi hun var flink til å brygge øl"

Avisen Hardanger 02.05.1950

 

Munkene var middelalderens ølbryggere.

"Det er fra klostrene at opsvinget i brygginen av godt øl er utgått. I middelalderen, da ølet var allemannsdrikk, brygget munkene ikke bare til sitt eget behov, men de solgte også øl for å skaffe sig de  nødvendige inntekter til sin menneskekjærlige virksomhet. I middelalderen kom bruken av humle i ølet op; det skyldes visstnok klosterhagene, som har skaffet oss mange verdifulle kulturplanter. Foruten å gi ølet en frisk smak, gjorde den det også holdbart og hundret det fra å bli surt. I Munkeliv kloster i Bergen fikk både geistlige og lægfolk, som hadde bordhold der, en kanne eller bolle øl til hvert måltid. Da biskopen av Bergen i 1322 drog ut på visitasreise, skulde han ha en tønne bjor (sterkt øl) og 1 tønne mungåt (lett øl) pr. døgn på hver prestegård, mens han oppholdt sig der."

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 09.11.1939

 

 

Ølet var bondens festdrikk.

"Til hverdags har de norske bønder levet meget nøisomt med hensyn til drikke. Men ved de store begivenheter som barsel (d.e. barnsøl), bryllup og gravøl samt i julen måtte der være overflod på øl. Det var de norske bønders festdrikk. Ølet blev brygget meget sterkt, for at det kunde gi dem rette feststemning. Fra Telemark sies det, at bøndene der var meget andektige når de brygget øl til gjestebud av frykt for, at det ikke skulde bli sterkt, hvad der blev holdt for en stor ulykke. Om det bekjente hardangerøl heter det, at "det er øl på gammel norsk hardingen brygger, almindelig tønne efter tønne". For at ikke onde makter skulde skade ølet under bryggingen, blev der satt kors og ildstål over bryggekaret."

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 16.11.1939

 

 

Hanseatiske skip bragte tysk øl til Bergen

"Tyskere har bedre enn noget annet folk forstått den kunst å brygge øl, og det gjorde at store mengde blev eksportert til utlandet. Ølbryggingen utviklet sig her alt i middelalderen til storindustri; i Danzig var der således i 16. årh. 600 bryggerier. Også til Norge blev der innført rikelig med tysk øl, og særlig til Bergen på de hanseatiske skip. I 16. årh. hører vi, at der hertil fra Lübeck, Rostock, Wismar og Bremen ble utskipet mange tusen fat øl. "Men at Udenlandsk Øl saaledes føres over Havet til de Nordiske Lande kommer deraf", sier den svenske erkebiskop Olaus Magnus, "at dette Øl som brygges paa den stærkeste Humle og siden under Overfarten opskages gjennem Sjøgangen, blir meres smageligt og kraftigt, og følgelig ogsaa mere styrkende og helsebringende"."

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 01.02.1940

 

 

Et nytt århundre - med nye øltyper.

"inntil kaffe og te blev innført som den daglige drikk, var praktisk talt ølet den eneste folkedrikk, men blev adskillig fortrengt av disse innførte nydelsesmidler. Under konkuransen med disser er utviklingen i 19. årh. gått i retningen av å fremstille lettere ølsorter. I England blev den kraftige "porter" og "stout" for det meste avløst av "svakøl" i forskjellige typer. I Tyskland slo det undergjærete bayerske øl igjennem. Omkring midten av forige årh. blev dette innført også hos oss. Da bayersk øl første gang blev skjenket her hjemme, var også Stortinget innbudt til å smake op det, og folkets kårne hilste dette nye øl, som var svakt i forhold til det eldre brygg, som et stort fremskritt i retning av edruelighet."


Fylkestidende for Sogn og Fjordane 05.02.1940

 

 

Kilder:
Fylkestidende for Sogn og Fjordane 23.10.1939, Ølets historie i tekst og bilder, nr 1
http://www.nb.no/nbsok/nb/97a6213864c5dc612564f802055ee0bd?index=1#2

Avisen Hardanger 18.04.1950, Ølets historie i tekst og bilder, nr 2
http://www.nb.no/nbsok/nb/ad63db060e95c42f1a8c4d08af65775c?index=11#2

Avisen Hardanger 25.04.1950, Ølets historie i tekst og bilder, nr 3
http://www.nb.no/nbsok/nb/75273078137228a82dc22db8e2a08bfb?index=2#2

Avisen Hardanger 02.05.1950, Ølets historie i tekst og bilder, nr 4
http://www.nb.no/nbsok/nb/f904eee51bac12926e8157be044489ef?index=2#2

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 09.11.1939, Ølets historie i tekst og bilder, nr 5
http://www.nb.no/nbsok/nb/7a0bda2774130d21a91cfa2d229974d0?index=2#2

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 16.11.1939, Ølets historie i tekst og bilder, nr 6
http://www.nb.no/nbsok/nb/69d58f462b19e997d4dbd4c55d1448f4?index=36#2

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 01.02.1940, Ølets historie i tekst og bilder, nr 7
http://www.nb.no/nbsok/nb/ae1cdc69914cd41bc552de2bf6fdd8e0?index=3#2

Fylkestidende for Sogn og Fjordane 05.02.1940, Ølets historie i tekst og bilder, nr 8
http://www.nb.no/nbsok/nb/a47096a250b56b79255ca8f20b243124?index=4#3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Oslo

hits